Ny blogg, igjen:)

Så er jeg tilbake på blogspot. Den andre bloggen ble for tungvindt å oppdatere, og ble alt for sjelden oppdatert. Det var også mer jobb å legge ut bilder på den, noe som er enklere her. Håper dere liker bloggen!

Siden sist har vi fått et nytt familiemedlem i hundeflokken, Shira, ei vakker lita samojedfrøken på 2 år. Jeg hadde ikke bestemt meg for om jeg skulle ta tispe inn i flokken en gang, og omplasseringshund skulle vi nå ikke ha. Men så var det denne magefølelsen som noen ganger blir så sterk. Så nå er Shira her.

Løpetid fikk hun etter 5 dager. Nå er vi vel på dag nr 14 . Guttene var rolige og greie de første 10 dagene, så ble det mer liv. Fenris er værst, piper litt, smisker med meg, men vet veldig godt at det er jeg som bestemmer. Går i beina på meg hele tiden, regner med han venter på ”vær så god” kommando,hehe, ja han må få drømme. De første 9 dagene gikk de løse sammen inne når vi var der, det gidder jeg ikke nå, blir stress for guttene, selv om de er overraskende greie. Så da får de bytte på å være ute, på kjøkkenet og på stua. Funker greit det. Spot begynte å ule en gang (som forventet), ba han om å tie still, og siden har det ikke vært en lyd fra den kanten. Ellers går dette med løpetid over all forventning, ingen større problemer. Coda har fått høre litt hvor skapet skal stå av Fenris, men det hadde skjedd før eller siden uansett. Man ber om bråk når man stjeler maten til sjefen! Valpelisensen er nok i ferd med å gå ut;)

Her om dagen var jeg å kjørte med bare samojedene og Spot, utrolig morro! Spot er grei å ha med, han holder lekende lett tempoet til samojedene. Fenris er for ”traktor”; råsterk, men han er og blir tregere en de andre. Kanskje Fenrisgutten får opp farta den dagen noen av de andre er selvsikre nok til å gå i front med Fenris bak seg! Egentlig er det veldig greit at jeg må kjøre en del uten Fenris, jeg må jo få trent opp nye lederhunder til den dagen kommer at jeg og samojedene skal ut å stille dragkonkurranser :D Det overraska meg hvor greit det gikk å putte ei høyløpsk tispe inn i spannet. Er man på jobb så er man på jobb, og da får damene vente. Det skal sies at Coda jobba VELDIG hardt der han gikk med løpetispa rett foran seg... Shira og Frost gjør et godt lederpar. Shirafrøken er veldig uerfaren i spannet, og trenger noen ganger hjelp til å ikke stoppe for å spise hestebasj osv, men frøkna blir knallgod en vakker dag! Frost er ikke så erfaren han heller, han er jo ikke gamle karen, men jeg synes han er veldig dyktig, og han prøver så godt han kan! Prøver diskret å dra med seg Shira hvis hun gjør noe Frost vet ikke er lov (hestebasj-spising fks), flinkeste lille:)

I helga skal Frost, Coda og Shira på utstilling nede på Orkanger. Jeg jobber så da må hundene deles ut til de som ønsker å stille. Mona-lillesøster skal stille Shira på hennes første utstilling, mens Beate-bestevenn skal stille Coda og Frost. Coda stiller valp for siste gang, mens Frost er junior for siste gang. Frost er fullstendig naken, tror ikke det er så mye som 10 gram underull på den kroppen! Hehe... Aner ingenting om dommeren, så det kan gå alle veier. Ellers synes jeg han veldig pen, Frost, jeg digger den hunden! Han er flott å se på med sine lange slanke bein og spenstige kropp, har et godt hode og en veldig god pelskvalitet (det lille som er der), kul hund!! Liker ham mer og mer for hver dag. Og han er så herlig mot Shira, selv nå. Frost tenker om Shira; ”løpetispe, yeha? Coool. Lukter jammi og deilig, men ikke’no stress, Jeg får ikke røre sier mamma, altså ingen grunn til å stresse. Frosti kose mamma!” Men spise i samme rom som løpetispa? Neitakk. . Han er ubeskrivelig...