Fenris på trening!

Hver mandag er det trening på hundeklubben, jeg er ikke så flink til å møte opp egentlig, og de gangene jeg har vært der har det blitt med samojedene. Så i går fant jeg ut at Fenris skulle få være med. Slapp de andre ut i hundegården og ba Fenris vente inne. Da var den en liten hoppawart som satte i å hoppe, opp og ned kjempelenge. Forsto godt hva som skulle skje da ja, og når jeg begynte å dele opp kyllingkjøttboller (hans favoritt godis) hoppa han enda høyere.
Når jeg tok ham ut av bilen var det som å ha med en overlykkelig forvokst valp.. Men så flink han var når vi begynte å trene! Han har ikke trent på lange lange tider, så øvelsene sitter ikke akkurat perfekt, det har de heller aldri gjort, men jeg synes det var veldig bra til å være Fenris og til å være så lenge siden sist. Fenris var så glad at jeg nesten begynte å vurdere å trene oftere med ham. Hvis han har tenkt å fortsette som han var i går kan det jo faktisk tenkes at jeg kan trene litt LP med ham også. Det er morro å trene, og det hadde vært morro å kunne starta med ham en gang, selv om jeg tviler på at det skjer. Skulle mange ganger ønske det var mulig å begynne på nytt med ham, føler at det ble gjort noen feil (pga noen kurs jeg gikk med ham) når han var ung som jeg alltid vil slite med dessverre. Men men, det kan man ikke gjøre om. Han er jo så flink når han bare vil. Kjenner at jeg ikke klarer å omstille hodet mitt helt på mandagstreningene, jeg var jo aktiv på mandagstreningene for 7-10 år siden, med Chaisy, og jeg kjenner jeg ”glemmer” at det er Fenris jeg har nå og at han ikke kan det samme som henne. Det er bra rart, det er tross alt snart 5 år siden Chaisy døde, likevel er jeg (når jeg trener Fenris, ikke de andre) innstilt på henne på en måte.

Etter treninga var det medlemsmøte, håper det går mot mer aktive tider i klubben! Kanskje blir det mer å se til oss der i tiden fremmover også..?