Føll

I natt kom Tatá sitt føll:)

Etter nye bremser..

..må man selvsagt ut på tur å prøve om det ble noe bedre. Det kan man trygt si at det ble. 6 ivrige bikkjer forra saccovogna er farlig morro!!


Shira og Fenris i front. Coda og Frost i midten. Spot og Lea bak.

nye bremser

Har vel tenkt på det en stund, at bremsene på saccovogna ikke var helt som de burde. Så i dag fikk jeg nye bremseklosser i posten. Ble SÅÅ skuffa for det var jo feil type. Men nei, det var ikke feil type, det var bare mine gammle som var så slitte at de ikke ligna på de jeg fikk i posten...

Bilde av ny og gammel bremsekloss....

Lea slankeprosjekt

Åkei, nå skulle jeg ta inn Lea, og tror dere ikke dyret har fått ribben! UTROLIG! jeg tror virkelig vi begynner å nå målet vårt med slankeprosjektet altså! Trodde ALDRI jeg skulle si det, men fy flate, den bikkja begynner å bli PEN! Steike så morro!

Vekt: 22 kg - ned 8 kg
Midje: 50 cm - ned 12 cm
Brystkasse: 67 cm - ned 10 cm
Nei, nå ble jeg glad!

bilder fra i dag

Utstilling

Denne helga har vi vært på utstilling, resultater og bilder på hjemmesiden:)

Valpeplaner

Det er bare så vidt jeg tørr tenke tanken høyt for meg selv, men vi planlegger altså vårt første kull til høsten. Det er litt skremmende, litt spennende og det er så mye som kan gå galt at jeg nesten ikke tørr glede meg, selv om jeg gleder meg kjempe mye! Jeg har vært jordmor til masser av sauer, geiter og noen hester, og vært med på en hundefødsel, men aldri på MIN hund! Jeg vet innerst inn at tispa mi er bra nok, hun er fin å se på, hun er sjekka i ”huet og rævva”, hun liker å jobbe, hun har en kropp og en pels jeg liker, og hun er en fantastisk snill og kjærlig hund, et elskelig vesen som jeg har tro på at har noe positivt å bringe videre for rasen vår. Vi skal beholde (minst) en valp fra dette kullet selv, bare det er litt skremmende, hvordan skal jeg klare å velge EN…? Tenk om noe skjer så det ikke blir noen valper...? Tenk om noe skjer med Shira? Tenk om alt går bra og vi får friske, søte, snille, arbeidsomme, velskapte valper!!

Hannhund? Jo da, det kommer. Jeg vet hvem jeg vil bruke på henne, det har jeg visst lenge, men vet ikke om hodet mitt er klart for å dele det med hele verden (som om hele verden leser bloggen min……) enda. Typelike hunder som jeg føler matcher hverandre på en god måte.

Forventet parring? Sist gikk det kun 4 mnd mellom løpetidene til frøken, jeg håper hun drøyer det til 6 mnd nå siden det nok var Leas løpetid som fremkalte tidlig løpetid på Shira sist, da blir det parring i september.

Nytt design på bloggen ble det også i dag:)

Bilder fra dagens tur

I dag har vi (igjen) vært på tur, starta bra med grått vær og regn i lufta og rett under 10 grader. Starta med Lea og Fenris i led, halvveis bytta Lea og Coda plass. Både Coda og Lea trives i led, men jeg vil ikke overdrive det siden de er så unge enda, så da får de bytte litt på. Kan se for meg at begge blir meget gode lederhunder med tiden.

Etter noen km kom sola og da ble det fort varmt å være hund. Ble noen pauser da, tok noen bilder med mobilen:

Coda og Fenris

Frost og Lea

Gode Lea

Det har faktisk gått bare drygt 3 mnd siden Lea flyttet hit! Rart, synes det kjennes så mye lenger ut egentlig. Mye har skjedd med henne den tiden hun har vært her, og det er mye en hund skal lære seg, veldig mye. Det er ikke alltid like lett å være 1 år, uten oppdragelse og ikke så sosialisert som hun burde vært. Og så plutselig komme til et sted man blir satt krav til og skal bo i en flokk med flere hunder. Det er lett å glemme at hun er bare 14 mnd, en vanskelig alder for mange hunder, selv uten hennes bagasje. Jeg har nok vært heldig med de jeg har fra før, de har hatt lite eller ingen problemer i den alderen. Lea har sitt å stri med hun, med både hormoner og det å tilpasse seg en ny tilværelse, ikke rart det går litt rundt for en hund. På så mange vis er hun som en 4 mnd gammel valp, bare litt større å se til. Hun ser voksen ut, det er lett å glemme at hun bare er valpen. Coda er omtrent like gammel, han er så utrolig valpete i alt han gjør, han ser ut som en svær valp, men han oppfører seg veldig voksent, ingen tenårings-nykker i hele tatt. Skulle ikke tro de var like gamle de to. Det er mye jobb med Lea enda, veldig mye, blant annet vekta, men ikke minst en del stress og generell uoppdragenhet hun har med seg i bagasjen sin. Det er jo ikke hennes skyld noe av dette, men vi må hjelpe henne, lære henne å være en balansert hund.

I dag følte jeg at vi har kommet et stykke på veien. Det var en deilig følelse!! Hadde henne med meg til byen for å kjøpe ny sele til henne da hun ENDELIG har krympa ut av Fenris sin sele. Hun har aldri vært i byen før, langt mindre på noe kjøpesenter. Tok henne med inn for å prøve og hun var rolig og grei (pjuh, hun bruker å rope høyest av alle når hun ser en sele). Så gikk vi litt rundt i butikken da jeg skulle ha litt annet også, fisker og planter til akvariene. Lea var med, og hver gang jeg stoppa for å se på noe ba jeg henne sitte, og det gjorde hun. Etter kort tid satte hun seg automatisk når jeg stoppa, satt helt i ro. Når vi kom til kassen for å betale skrøt kassadamene av for en blid, snill og balansert hund det så ut til å være. Hun satt pent ved kassen med sitt nydeligste samojed-smil og var bare i ro! Utrolig godt å se, kanskje noe av treningen faktisk fungerer!

Nå føler jeg at jeg begynner å se konturene av noe stort, en hund med et virkelig potensial! Noe mer en en lykkelig, snill og god, men veldig stressa, uoppdragen og ”vill” hund. Det er noe av det beste med å overta en sånn hund, når man ser framskrittene så klart og tydelig. Det er en lang vei å gå enda, men det går rette veien, og jeg begynner å se glimt av belønningen som venter når denne jenta får litt mer tid på seg, det er nok litt av en knall- hund jeg har fått i hus, jeg må bare finne den:)